121surveys
Logg inn
Meny

Veiledning · Spørreskjema

Likertskala: slik formulerer, bygger og analyserer du den

En likertskala måler holdninger: Du legger fram påstander, og respondentene oppgir hvor enige de er – som regel på fem eller sju trinn fra «helt uenig» til «helt enig». Denne veiledningen viser hvordan du skriver tydelige påstander, velger riktig antall trinn, håndterer midtpunktet og «vet ikke», analyserer resultatene og bygger en likertmatrise i 121surveys.

Det er gratis å bygge og teste. For å publisere velger du en betalt plan.

Forstå og bruk likertskalaen riktig

Hva er en likertskala?

Likertskalaen har fått navnet sitt etter sosialpsykologen Rensis Likert, som la den fram i 1932. Den består av flere påstander om samme tema, som alle vurderes med de samme svartrinnene. Strengt tatt er det først settet av påstander som er skalaen; én enkelt påstand med fem trinn kalles mer presist et likertledd. Typiske bruksområder er medarbeiderundersøkelser, kundetilfredshet, kursevaluering og produkttester – overalt der du vil måle en holdning og ikke bare et ja eller nei.

Formuler påstandene

Hver påstand handler om nøyaktig én tanke. «Programmet er raskt og oversiktlig» blander to ting – den som bare liker det ene, kan ikke svare ærlig. Formuler deg kort, konkret og på respondentenes språk, uten dobbel nektelse og uten ord som styrer svaret. Bland inn noen omvendt formulerte påstander («Jeg leter ofte lenge etter funksjoner»), slik at tankeløs klikking blir synlig – og snu verdiene deres i analysen før du slår sammen påstander.

5 eller 7 trinn?

Fem trinn er klassikeren: raskt å svare på, lett å lese på mobilen og fint nok for de fleste temaer. Sju trinn skiller finere når respondentene kjenner temaet godt og små forskjeller betyr noe. Flere trinn gjør ikke et svar mer presist av seg selv – de tar tid, og grensene mellom trinnene blir uklare. Det viktigste er at alle påstandene i en skala har de samme trinnene, og at hvert trinn har en tekst, ikke bare de to endepunktene.

Midtpunktet og «vet ikke»

Et oddetall trinn har et midtpunkt («verken enig eller uenig»). Det er ærlig for dem som ikke har noen klar mening, men velges også for å slippe å ta stilling. Et partall tvinger fram en retning – nyttig når en tendens betyr mer for deg enn en nøytral gruppe. Uansett trenger du et eget svar «vet ikke» for dem som ikke kan vurdere en påstand. Står det midt i skalaen, forvrenger det gjennomsnitt; derfor står det for seg selv og teller ikke med i noe nøkkeltall.

Analyser likertdata

Begynn med frekvensfordelingen for hver påstand: Hvor mange valgte hvilket trinn? For en rask sammenligning passer top 2 box, altså andelen i de to enige trinnene, og speilvendt bottom 2 box. Gjennomsnitt er vanlig, men strengt tatt er likertsvar ordinale: Avstanden mellom «litt enig» og «helt enig» trenger ikke å være like stor som mellom to andre trinn. Oppgi derfor alltid fordelingen eller medianen ved siden av gjennomsnittet, og sammenlign gjennomsnitt bare mellom påstander med samme skala.

Vanlige feil

Vanlige feil er for mange påstander i én matrise (oppmerksomheten faller og klikking på rad øker), blandede skalaer i samme blokk, trinn uten tekst og påstander som bare fagfolk forstår. Like risikabelt er påstander som alle peker samme vei, og en fast rekkefølge der den første påstanden alltid får mest oppmerksomhet. Test spørreskjemaet på forhånd med noen få personer fra målgruppen, og legg merke til hvor de nøler eller spør.

Slik bygger du en likertskala i 121surveys

  • Vurderingsmatrise for påstander

    Påstandene er rader og trinnene kolonner – hvert trinn med egen tekst. For én enkelt påstand bruker du vurderingsskalaen med tekst i endepunktene.

  • Tilfeldig rekkefølge for hver person

    Hvis du vil, vises radene i en matrise i en egen tilfeldig rekkefølge for hver person, slik at ingen påstand får en fordel av å stå først.

  • «Vet ikke» på hver rad

    Med én bryter får hver påstand svaret «vil ikke svare». Det står ved siden av skalaen og teller ikke med i noe gjennomsnitt.

  • Analyse og datakvalitet

    For hver påstand ser du fordeling og gjennomsnitt, sammenligner grupper i en krysstabell, og kvalitetskontrollen markerer dem som klikker seg rett ned gjennom en matrise.

Ofte stilte spørsmål

Er en likertskala ordinal eller intervallskala?

Strengt tatt ordinal: Trinnene har en rekkefølge, men avstandene mellom dem er ikke sikkert like store. I praksis regner man likevel ofte ut gjennomsnitt, særlig når flere påstander slås sammen til en indeks. Vis da alltid fordelingen også, slik at ingen leser mer ut av et gjennomsnitt enn det som står der.

Hvor mange påstander bør en likertskala ha?

Så mange som temaet krever – og så få som mulig. Flere påstander om samme egenskap gir en mer stabil måling enn én enkelt. Lange matriser sliter likevel; fordel heller mange påstander på flere sider eller temablokker.

Hvilke tekster skal trinnene ha?

Ved enighet for eksempel: helt uenig, litt uenig, verken enig eller uenig, litt enig, helt enig. Samme prinsipp gjelder for hyppighet (aldri til alltid) eller tilfredshet (svært misfornøyd til svært fornøyd): symmetrisk, jevne trinn og hvert trinn skrevet ut.

Hva er forskjellen fra en semantisk differensial?

På en likertskala vurderer respondentene påstander etter hvor enige de er. Med en semantisk differensial plasserer de noe mellom to motsatte egenskaper, for eksempel «moderne – gammeldags». Differensialen måler heller image og oppfatning, likertskalaen holdninger og meninger.

Kan jeg prøve likertskalaer gratis i 121surveys?

Ja. Du bygger spørreskjemaet og prøver det via testlenken før du publiserer noe. Testsvar teller ikke med i noen statistikk, så de senere resultatene dine forblir rene.

Din neste likertskala, riktig bygget

Legg inn påstandene i en vurderingsmatrise, la rekkefølgen bli tilfeldig og prøv alt gratis via testlenken.

Kom i gang gratis