Prisundersøkelse
Priselastisitet og etterspørselskurve – finn dem med en undersøkelse
Etterspørselskurven viser hvor mange kunder som ville kjøpt ved hver pris, og priselastisiteten hvor sterkt etterspørselen reagerer når prisen endres. Med et Gabor-Granger-spørsmål samler du inn etterspørselskurven direkte i undersøkelsen og ser ved hvilken pris omsetningen blir høyest.
Det er gratis å bygge og teste. For å publisere velger du en betalt plan.
Begreper: etterspørselskurve og priselastisitet
Hva er en etterspørselskurve?
Etterspørselskurven knytter hver pris til mengden som selges til den prisen: x = f(p). Som regel faller den – jo høyere pris, desto færre kjøpere. I en undersøkelse måler du ikke solgte enheter, men andelen respondenter som ville kjøpt til en gitt pris. Den kurven er estimatet ditt av etterspørselsfunksjonen for målgruppen.
Hva måler priselastisiteten?
Priselastisiteten ε setter den relative endringen i mengde i forhold til den relative endringen i pris: ε = (Δx / x) ÷ (Δp / p). Verdien −2 betyr at en prisøkning på én prosent reduserer etterspørselen med omtrent to prosent. Når kurven faller, er ε negativ; ofte oppgis bare tallverdien.
Bueelastisitet: mellom to prispunkter
Har du to punkter på kurven, (p₁, x₁) og (p₂, x₂), regner du ut bueelastisiteten med gjennomsnittene som grunnlag: ε = [(x₂ − x₁) / ((x₁ + x₂) / 2)] ÷ [(p₂ − p₁) / ((p₁ + p₂) / 2)]. Midtpunktsformelen gir samme verdi enten du regner fra p₁ til p₂ eller motsatt. For undersøkelsesdata med få prisnivåer er den det vanlige valget.
Punktelastisitet: i ett punkt på kurven
Punktelastisiteten beskriver reaksjonen ved nøyaktig én pris: ε = (dx / dp) · (p / x). Da trenger du kurvens stigning, altså en funksjon som tilpasses de målte punktene, for eksempel en rett linje eller en logistisk kurve. For en lineær etterspørselsfunksjon x = a − b · p er ε = −b · p / x, og tallverdien øker når prisen stiger.
Elastisk, uelastisk – og hva det betyr for omsetningen
Er |ε| større enn 1, er etterspørselen elastisk: En prisøkning koster mer salg enn den gir per enhet, og omsetningen faller. Er |ε| mindre enn 1, er etterspørselen uelastisk, og en prisøkning øker omsetningen. Omsetningen er høyest ved |ε| = 1. Det er ennå ikke prisen som gir størst fortjeneste – da må du ta med enhetskostnaden.
Fra undersøkelse til etterspørselskurve: slik fungerer Gabor-Granger
Vis priser
Hver person ser et produkt med en pris og svarer på en femdelt skala om hen ville kjøpt det til den prisen. Avhengig av svaret kommer en høyere eller lavere pris, til grensen er klar. Slik dekker du et helt prisspenn med få spørsmål per person.
Tell kjøpsvilje per pris
For hver pris som er vist, teller analysen hvor mange som sa ja. Betalingsvillig er den som svarer «sannsynligvis ja» eller «ja». Andelen av alle som så prisen, er ett punkt på etterspørselskurven, og sammen danner punktene den estimerte etterspørselsfunksjonen.
Beregn omsetningsindeksen
Ganger du hver pris med andelen betalingsvillige, får du omsetningsindeksen: pris × andel. Den sier ikke hvor stor omsetningen blir, men hvor den relativt sett er høyest. Prisen med høyest indeks er punktet på kurven med størst omsetning.
Les av elastisiteten
Ut fra to nabopunkter regner du selv ut bueelastisiteten. Et eksempel med oppdiktede tall: Ved 200 kr er 60 % betalingsvillige, ved 250 kr fortsatt 42 %. ε = [(42 − 60) / 51] ÷ [(250 − 200) / 225] ≈ −0,35 ÷ 0,22 ≈ −1,6. Mellom disse to prisene er etterspørselen altså elastisk.
Dette regner 121surveys ut med Gabor-Granger
Etterspørselskurve og beste pris
Analysen viser andelen betalingsvillige og omsetningsindeksen per pris som kurve og markerer prisen med høyest indeks. Hvordan spørsmålet er bygget opp, leser du på siden om Gabor-Granger.
Høyeste aksepterte pris
For alle som har akseptert minst én pris, viser 121surveys gjennomsnitt og median for den høyeste aksepterte prisen – et ekstra blikk på betalingsviljen ved siden av kurven.
Prisspenn eller faste prisnivåer
Du angir et prisspenn som spørreskjemaet snevrer inn med halveringssøk, eller faste prisnivåer. Faste nivåer spørres som en stige (ett trinn opp eller ned), med halvering eller alle sammen – da i tilfeldig rekkefølge for hver person.
Bare fullførte svar
Bare fullførte svar teller med i kurven og nøkkeltallene; mellomstatus fra personer som stopper halvveis, teller ikke. Betalingsvillig betyr det samme i spørreskjemaet og i analysen: «sannsynligvis ja» eller «ja».
Metodens begrensninger
Uttalt og reell kjøpsvilje
I en undersøkelse koster et «ja» ingenting. Derfor overvurderer respondenter ofte hvor mye de faktisk ville betalt (hypotetisk skjevhet). Les kurven som en sammenligning mellom priser, ikke som en salgsprognose, og kalibrer den mot faktiske salgstall der det går.
Ingen konkurranse i bildet
Gabor-Granger spør om ett produkt for seg selv. Om kundene bytter til en konkurrent ved en høyere pris, ser du ikke. Til det passer Brand-Price Trade-off eller en conjointanalyse, der pris og alternativer varieres sammen.
Den første prisen blir et anker
Startprisen påvirker svarene på alle prisene som følger. Velg den bevisst, for eksempel midt i spennet, og hold den lik mellom målerunder, slik at kurvene kan sammenlignes. Faste nivåer som alle spørres i tilfeldig rekkefølge, demper effekten av en fast stige.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan finner jeg en etterspørselskurve med en undersøkelse?
Vis et utvalg fra målgruppen et produkt til ulike priser, og spør om kjøpsviljen ved hver pris, for eksempel med et Gabor-Granger-spørsmål. Andelen betalingsvillige per pris gir etterspørselskurven og dermed et estimat av etterspørselsfunksjonen.
Regner 121surveys ut priselastisiteten?
Ikke som et eget nøkkeltall. Analysen gir deg etterspørselskurven med andelen betalingsvillige per pris, omsetningsindeksen og prisen med høyest indeks. Elastisiteten mellom to priser regner du selv ut med bueformelen – direkte fra kurven eller etter eksport, for eksempel til Excel eller SPSS.
Hva er forskjellen på Gabor-Granger og Van Westendorp?
Gabor-Granger viser priser og måler kjøpsviljen, og det gir etterspørselskurven og omsetningsindeksen. Van Westendorp lar respondentene selv oppgi priser – for billig, billig, dyrt, for dyrt – og gir et akseptabelt prisspenn. Til en etterspørselskurve trenger du Gabor-Granger; sammen utfyller de hverandre godt.
Hvor mange prisnivåer gir mening?
Nok til at kurvens form kommer frem, men så få at hvert nivå vurderes av tilstrekkelig mange personer. Ved halveringssøk ser ikke alle hver pris. Resultatene viser derfor hvor mange svar som ligger bak hver pris – sjekk det før du regner ut en elastisitet fra to punkter.
Er prisen med størst omsetning også den beste prisen?
Ikke nødvendigvis. Omsetningsindeksen maksimerer pris × andel og ser bort fra kostnader. For prisen som gir størst fortjeneste, trekker du fra enhetskostnaden og finner maksimum av (pris − enhetskostnad) × andel. I tillegg spiller posisjonering, konkurranse og hvor mange kunder du vil nå, inn.
Finn etterspørselskurven din
Legg til et Gabor-Granger-spørsmål, send ut undersøkelsen og se på etterspørselskurven og omsetningsindeksen. Elastisiteten mellom prispunktene dine regner du deretter ut på noen få minutter.
